En ny vei mot bærekraft

Bærekraft på dyrenes premisser

Dyrevelferd har vært et glemt kapittel i den store bærekrafts­samtalen til tross for at dyrene også påvirkes av samfunns­utviklingen. Dette prosjektet ønsker å vise hvorfor dyrene har en naturlig plass i en helhetlig og framtids­rettet bærekrafts­forståelse.

Se foredraget

Bærekraftsparadokset

Kan lidelse være bærekraftig?

Hvilken plass skal dyrene ha i et bærekraftig samfunn? Bærekraftsmålene er vår felles plan for fremtiden, men den store gruppen som påvirkes mest av matproduksjonen – dyrene i landbruket – er utelatt fra målene. I dette foredraget dykker vi ned i dyrevelferdsproblemene i dagens industrielle husdyrhold, og ser nærmere på hvordan en bærekraftig matproduksjon på dyrenes premisser kan se ut. Videoen gir deg også tips om hvordan du kan inkludere dyrevelferd i din bærekraftige livsstil.

Den glemte dimensjonen

Hvorfor dyrevelferd er avgjørende for bærekraft

Antroposentriske mål

Bærekraftsmålene er antropo­sentriske fordi de i hovedsak fokuserer på menneskers interesser i nåtid og fremtid

Dyrene er utelatt

Domestiserte dyr er helt utelatt fra målene, mens ville dyr er inkludert i kraft av deres nytteverdi for sunne økosystemer som vi er avhengig av

Dyr betyr noe

Dyr er sansende og bevisste skapninger som påvirkes direkte av våre handlinger og levekår vi utsetter dem for

Etikkens rolle

Ved å inkludere dyrevelferd, sikrer vi en mer etisk og helhetlig forståelse av bærekraftig utvikling som både tar hensyn til dyr og mennesker
Last ned rapporten
Fredfylt kveld på beite med en ku i silhuett. Foto: Webguno Design

Et mer helhetlig perspektiv

Hvordan integrere dyrevelferd i bærekraftsmålene

Hvordan kan bærekraftsmålene gjøres relevante for dyrevelferd? Det er et potensial for å inkludere hensynet til dyr i flere av målene. Å anerkjenne denne koblingen er viktig for å oppnå et bærekraftig samfunn der økt dyrevelferd går hånd i hånd med målene for økonomi, sosiale forhold, klima og miljø.

Utforsk de ulike målene og se hvordan du kan bidra til en bærekraftsdugnad for dyrene. 

Mål 2 - Utrydde sult
Mål 3 - God helse og livskvalitet
Mål 4 - God utdanning
Mål 9 - Industri, innovasjon og infrastruktur
Mål 11 - Byer og lokalsamfunn
Mål 12 - Ansvarlig forbruk og produksjon
Mål 13 - Stoppe klimaendringene
Mål 14 - Livet i havet
Mål 15 - Livet på land
Mål 16 - Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner
Mål 17 - Samarbeid for målene

På dyrenes premisser

Hva er et bærekraftig dyrehold

Et bærekraftig dyrehold er en produksjon som også tar hensyn til dyrene. Det er ikke nok at matproduksjonen er effektiv eller klimavennlig; den må også tåle dagens lys etisk sett. I et bærekraftig system tilpasses driften til dyrenes naturlige behov – man presser ikke dyrene til å passe inn i systemet.

Artstilpasset dyrehold

Levemiljøet må formes etter dyrenes biologi, ikke omvendt.
For griser innebærer dette muligheten til å rote i jorda, fremfor å leve i betongbinger som hindrer naturlig adferd.

Positive emosjoner

Dyr er følende individer som trenger mer enn bare fravær av smerte. Et bærekraftig dyrehold må tilrettelegge for at dyrene får oppleve glede gjennom lek, utforsking og valgmuligheter.

Fravær av lidelse

Dyr skal ikke leve i frykt eller smerte. Driftsformer som rutinemessig påfører skader, eller miljøer som skaper kronisk stress og lidelse, oppfyller ikke selv minstekrav til dyrevelferd.

God helse

En funksjonell og sunn kropp er grunnlaget for et godt liv. Avl som presser dyrenes biologiske grenser og gir kroniske smerter, slik vi ser i intensiv drift, er uforenlig med bærekraft.

På systemets premisser

Er dagens landbruk bærekraftig

Norsk matproduksjon er i stor grad industrialisert, drevet av økt forbruk av billig kjøtt. Kun tre prosent av husdyrene våre er i dag beitedyr. Det er et stort gap mellom forbrukernes verdier og dyrenes virkelighet; få er klar over at de fleste griser aldri får være ute, selv om flertallet mener dette er avgjørende for velferden. Manglende åpenhet utfordrer den sosiale bærekraften og din rett til å ta valg i tråd med dine etiske prinsipper.

Kraftfôrbasert

Grise- og kyllingproduksjonen er 100% kraftforbasert. Dyrene står inne hele livet og får dermed ikke utnyttet norske beiteressurser.

Får ikke være ute

Bare 1% av griser og kyllinger får være ute. Okser over seks måneder får ikke beite, men lever i trange binger på spaltegulv.

Liten plass

Dyrene lever trangt i miljøer der de er frarøvet muligheten til å utføre naturlig atferd. En slaktegris på 100 kilo har krav på mindre enn én kvadratmeter i betongbingen.

Usunn avl

Dyrene avles for ekstrem vekst på bekostning av helsen. Kyllinger vokser så raskt at de får beinproblemer og mister balansen.

Inngrep

Dyr utsettes for inngrep og lem­lestelser for å tilpasses systemet. Eksempler er kirurgisk kastrering og filing av tennene på grisunger.

Produksjonslidelser

Driftsformen skaper lidelser. Trange binger og kjedsomhet fører til halebiting hos gris, og harde gulv
gir purker smertefulle liggesår på skuldrene.

Sammen skaper vi endring

Praktiske tiltak

Bærekraftig utvikling forutsetter god dyrevelferd. Vi må alle bidra til å redusere produksjonspresset i matindustrien. Her ser du hvordan du kan gjøre en forskjell – enten som forbruker, i kommunen eller i næringslivet.

Forbruker

Handlingene du tar i hverdagen påvirker hvor mange dyr som må leve i intensive systemer.

Z

Spis plantebasert

Spis mer plantebasert og reduser forbruket av kjøtt, egg og melk. Det er både positivt for dyrene, klimaet og din egen helse.

Z

Krev åpenhet

Etterlys mer åpenhet og oppfordre myndigheter, bedrifter og din lokale dagligvare­handel til å prioritere dyrevelferd.

Z

Kutt matsvinn

Kast mindre mat. Det kan bidra til at færre dyr må leve i intensive systemer. Dette er også et konkret delmål i FNs bære­kraftsmål.

Kommune

Som en stor innkjøper og samfunns­utvikler har kommunen en unik mulighet til å sette standarden.

Z

Bruk innkjøpsmakten

Bruk innkjøps­makten til å stille strenge dyrevelferds­krav i anbud for mat­varer og i leverandør­kontrakter.

Z

Inkluder dyrevelferd

Inkluder dyre­velferd i kommunale planer og undervisning. Kunnskap om dyrs behov hører hjemme i opplæringen om bærekraft.

Z

Tilby plantebasert

Ha alltid plante­baserte alternativer tilgjengelig i offentlige kantiner og på institusjoner, og innfør en kjøttfri dag i uken.

Næringsliv

Bedrifter kan drive frem endring gjennom innovasjon, investeringer og krav til leverandørkjeden.
Z

Still krav

Still krav om at leverandører skal jobbe for å styrke dyre­velferden hos sine produsenter og krev åpenhet om produksjonen.
Z

Synliggjør

Tilrettelegg for at forbrukerne kan ta dyre­vennlige valg gjennom merking og tydelig plassering av produkter i butikker.
Z

Integrer dyrevelferd

Inkluder dyre­velferd i bedriftens bærekrafts­strategi. Ta i bruk eksisterende plattformer som Etisk Handel for rådgivning og rapporterings­verktøy.
Norun Haugen samme med en geit

Om prosjektet

Prosjektet «Bære­kraft på dyrenes premisser» er utviklet for å øke bevisstheten om at god dyre­velferd er en naturlig og nødvendig del av en bære­kraftig livs­stil. Målet vårt er å gjøre kunnskap om dyrenes plass i bærekrafts­målene tilgjengelig, forståelig og engasjerende.

Prosjektet driftes av organisasjonen Bedre dyre­velferd i land­bruket, en ideell organisasjon med spiss­kompetanse på velferd for land­bruksdyr. Vi arbeider politisk og med opplysning for å styrke regel­verket og leve­kårene for norske husdyr.
Norun Haugen er projektets initiativtaker. Hun er utdannet filosof med master­­grad i dyre­­etikk fra UiO. Haugen er kjent for å ha avdekket systematisk dyre­­mishandling gjennom undercover-arbeid i norsk kjøtt­­industri, dokumentert i Brennpunkt-filmen Grise­­industriens hemmeligheter og boken Til dyrene.

Prosjektet er støttet av Oslo Kommune 

Oslo Kommune logo