Bærekraftsmål 2
Utrydde sult
Handler om å sikre ernæring for alle og fremme bærekraftig landbruk. Økt, industrialisert matproduksjon av animalske produkter går på bekostning av dyrevelferden. For å oppnå en bærekraftig matproduksjon som ikke skaper lidelse, er det derfor viktig å se på hvordan matproduksjonen påvirker dyrene. Dette forutsetter at vi først inkluderer dyrevelferd i tolkningen av hva et bærekraftig landbruk er.
Delmål 2.3
Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, (..)
Småskala vs. industri: Småskalaproduksjon, særlig i utviklede land, er ofte forbundet med bedre dyrevelferd sammenlignet med industrialisert landbruk. Industrialisert landbruk er ofte svært standardisert, mens småskalaprodusenter har større mulighet til å tilby et større mangfold av landbrukspraksiser. Husdyrene har oftere tilgang til uteområder, får i større grad oppfylt sine artsspesifikke behov og utsettes for et lavere produksjonspress.
Å øke andelen småskalaprodusenter, og ikke bare produktiviteten til hver enkelt produsent, kan føre til at flere dyr får bedre velferd.
Delmål 2.4
Dette delmålet er både relevant for landbruksdyr og ville dyr.
Velferd som standard: Økt produktivitet og produksjon kan utgjøre en risiko for dårligere dyrevelferd (industrialisert landbruk). Produksjon og produktivitet bør økes på en måte som ikke fører til ytterligere produksjonspress på dyrene (avl og drift), og bærekraftig matproduksjon må garantere høye dyrevelferdsstandarder og sikre dyrenes «fem friheter».
Plantebasert skifte: I utviklede land bør det også være en økning i produksjonen av grønnsaker, belgfrukter og korn på bekostning av en økning i produksjon og forbruk av kjøtt, egg og melk.
Å opprettholde økosystemer er gunstig for ville dyr.
Delmål 2.5
Innen 2020 opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter, husdyr og beslektede ville arter, (..)
Mindre intensive husdyrraser: Vi må bevare genetisk mangfold og satse på avl på mindre intensive husdyrraser. Et område som bør prioriteres er sakterevoksende kyllinger. I dag importerer kjøttindustrien i mer enn 90 land den mest intensive kyllingrasen Ross 308 fra det multinasjonale avlsselskapet Aviagen. Ross 308 har store helse- og velferdsutfordringer på grunn av ekstremt stor og rask vekst, og en unaturlig stor brystmuskel. En omstilling til bruk av sakterevoksende kyllingraser med mindre muskelmasse er derfor en viktig del av overgangen til et mer bærekraftig matsystem.