Nå kan dere høre om grisenes liv i den norske griseindustrien i MUNCH-museet sin utstilling “Uendelig”.
For en stund siden ble jeg spurt om å bidra med min tolkning av det kjente maleriet “Skrik”. Det sa jeg gledelig ja til fordi jeg mener det er viktig å løfte frem grisene i enhver situasjon, og så på dette som en unik mulighet til å også gi dem en stemme i kunstverdenen. Det føles veldig godt at grisene er en del av en utstilling som mange mennesker vil se, og jeg er så takknemlig for at jeg fikk delta. Forhåpentligvis kan utstillingen bidra til å skape refleksjon om vårt forhold til grisene og de andre landbruksdyrene.
I dagens kjøttindustri skriker grisene uten at noen hører dem. Det er som om de roper etter hjelp, men det er ingen som kommer og hjelper dem. Jeg tenker at Skrik på mange måter symboliserer hvordan vi forholder oss til dagens kjøttproduksjon. Vi holder oss for ørene fordi det er for mye lidelse til at vi klarer å ta det innover oss. Da stenger vi det heller ute.
I tolkningen snakker jeg om purkene og hvordan de tynes hardt for å produsere mest mulig i en griseindustri som er gjennomsyret av effektivitetskrav. Hvordan grisene blir utsatt for vold, og at man på farmene etter hvert blir så vant til skrikene deres eller kan stenge det ute med bruk av hørselsvern. For meg representerer Skrik måten vi forholder oss til dyrenes lidelser på; vi holder oss for ørene fordi det blir for mye lidelse å ta innover oss, og mens vi gjør det, fortsetter bare lidelsen. Den kan ikke stoppes så lenge vi ikke våger å se dyrene i øynene eller lytte til det de forsøker å formidle når de skriker.
Tolkningen min kan høres på audioguide på både norsk og engelsk på MUNCH.
Verken bidraget eller denne teksten er sponset.