Ansvarlig forbruk og produksjon

I Norge kaster vi rundt 450 000 tonn med mat i året, fordelt på 84,7 kilo per innbygger. Husholdningene står for rundt halvparten av det nasjonale matsvinnet. 

Å kaste mindre mat er en viktig del av en bærekraftig livsstil, og kan bidra til at færre dyr drettes opp i intensive systemer med dårlig dyrevelferd.

Pådriver for utfasing av uetiske praksiser: Selskaper og investorer kan spille en nøkkelrolle i å heve dyrevelferdsstandarder i både matindustrien og tekstilindustrien, samt bidra til å finansiere forskningsprosjekter som har til hensikt å bedre produksjonssystemer i spesielt landbruket.

Noen dagligvarehandler og selskaper har allerede inkludert dyrevelferd i sitt bærekraftsarbeid. Som et resultat bidrar disse selskapene til å fase ut praksiser som kverning av levende hanekyllinger, bruk av hurtigvoksende kyllinger, burhøns og kastrering av hanngriser, ved å stille krav til næringsmiddelindustrien.

Det finnes plattformer som gjør det enklere for næringslivet å forplikte seg til å jobbe for bedre dyrevelferd i sine beslutninger og strategier. Gjennom rapportering av arbeidet kan den enkelte aktør bidra til transparens og bedre konkurranse overfor potensielle kunder som vektlegger etisk praksis og bærekraft. Eksempler på aktuelle plattformer er Etisk handel i Norge og Business Benchmark on Farm Animal Welfare (BBFAW).

Offentlige anskaffelser har et stort potensial til å påvirke nasjonal og lokal matproduksjon ved å inkludere strenge dyrevelferdskriterier i anbud og kontraktsvilkårene.

En utfordring i dag er imidlertid at mange av leverandørene som har størsteparten av markedet for animalske produkter ikke har strengere dyrevelferdsstandarder enn minimumskravene i regelverket. Et første skritt er derfor å kreve at leverandørene jobber aktivt for å bedre dyrevelferden hos sine produsenter i kontraktsperioden.

På denne måten kan kommunene og staten være en pådriver for en bærekraftig omstilling av landbruket der også dyrevelferd vektlegges.

Matproduksjonen påvirker klima og natur i stor grad, men også landbruksdyrene. Ifølge både Helsedirektoratet og Klimadirektoratet er det å spise mer plantebasert mat og mindre kjøtt noe av det mest effektive man kan gjøre for bedre helse og miljø. For dyrene vil reduksjon i kjøttforbruket kunne føre til redusert produksjonspress og mindre intensivt husdyrhold. Da er det viktig at forbrukerne er klar over disse sammenhengene og at kjøttreduksjon er en viktig del av en bærekraftig livsstil.

Myndighetene kan gjøre det enklere for forbrukerne å ta bærekraftige og bevisste valg ved å lage informasjonskampanjer og merkeordninger.

I Norge finnes det allerede flere offentlige merkeordninger for produkter som gir informasjon om varens påvirkning på helse og miljø, i tillegg til internasjonale merker som Fair Trade som fokuserer på arbeidsvilkår. Vi har imidlertid ingen offentlig merkeordning for dyrevelferd. Europakommisjonen har tidligere påpekt behovet for en felles europeisk dyrevelferdsmerking. Initiativet svarer på en økende forventning i befolkningen om innsyn i matindustriens dyrehold, og adresserer utfordringen med at uoversiktlig markedsføring hindrer forbrukerne i å ta informerte valg.